LÆrhuden (Dermis)

Lærhuden er 10 ganger så tykk som overhuden og fungerer som støttevev. Den er også  en næringskilde for overhuden som selv ikke har blodsirkulasjon. Mens cellene i overdhuen er tettpakket, ligger de mer spredt i lærhuden, omgitt av væskefylt bindevev som består av collagen- og elastin fibre. Det er spesielle bindevevsceller, firbroblaster, som produserer elastin og collagen. Deres egenskap er å gi spenst, styrke og elastisitet til huden.

I en ung, frisk hud, ligger elastinet og collagenet i et jevnt fordelt mønster i lærhuden. Alder, gener og miljø vil ødelegge den naturlige produksjonen av elastin og collagen, noe som gir ujevn hudoverflate i form av rynker og linjer. Den dårlig fungerende lærhuden gir også redusert blod- og væsketilførsel til overhuden, noe som resulterer i en matt, livløs og gusten hud.

For å forstå dette bedre kan man forestille seg epidermis som er et mykt, friskt laken, og dermis som en madrass. Lakenet ligger stramt på madrassen, og de utgjør en enhet. Med tiden slites madrassen ut og blir ujevn. Dette resulterer i at den ikke lenger gir den nødvendige støtten til lakenet, og lakenet får rynker.